I denne episoden møter jeg forfatter Erland Kiøsterud, en av de mest klarsynte stemmene i Norge innenfor økosentrisk litteratur og tenkning.
Gjennom bøkene Moralens økologi, Skjønnhetens økologi og den selvbiografiske Fire norske sanger undersøker vi hva det egentlig vil si å være menneske i en tid der naturen, moralen og kunsten alle står i krise.
Samtalen beveger seg mellom det personlige og det filosofiske – mellom raseri og stillhet, natur og kultur, og mellom tro og tvil.
Kiøsterud skriver med en sjelden blanding av storhet og ydmykhet, og i denne samtalen nærmer vi oss den sårbare kjernen i hans forfatterskap: lengselen etter et sant sted å skape fra.
Dette er en episode om kunstens ansvar, menneskets plass i naturen – og om å skrive, leve og skape i en tid som roper etter mening.
Erland Kiøsterud (f. 1953) er en norsk forfatter og essayist fra Drammen, kjent for sine dyptgående romaner og essays som undersøker etiske og eksistensielle spørsmål i møte med natur, samfunn og kultur, fra et grunnleggende økosentristisk perspektiv. Han debuterte i 1973 og har mottatt priser som Gyldendal-legatet og Riksmålsprisen.
Legg igjen en kommentar